Slik måler du psykologisk trygghet – uten å ødelegge den

Psykologisk trygghet er en delt overbevisning om at det er trygt å ta mellommenneskelig risiko på jobb – å spørre, innrømme feil, være uenig. Den avgjør hvilken informasjon som når frem til beslutningene deres. Men nettopp fordi den handler om hva folk tør å si, er den vanskeligere å måle enn det meste annet i en organisasjon: målingen er selv en situasjon der folk må velge hvor ærlige de tør å være.

Målingens paradoks

Tenk gjennom hva du ber om når du sender ut en navngitt undersøkelse med spørsmålet «tør du å si fra til lederen din?». Den som trygt kan svare nei, jobber i et miljø der det er trygt å være kritisk – og der er svaret oftere ja. Den som faktisk ikke tør, skal nå fortelle arbeidsgiveren, med navn, at de ikke stoler på arbeidsgiveren. De fleste velger det trygge svaret. Resultatet er systematisk skjevt: jo lavere tryggheten er, jo mer overvurderer en navngitt måling den. Et pent snitt kan bety at alt er bra – eller at folk ikke turte å si noe annet. Uten anonymitet kan du ikke vite hvilken av dem du ser på.

Edmondsons syv utsagn

Standardverktøyet for å måle nivået kommer fra Amy Edmondsons forskning: syv utsagn som besvares på en enighetsskala. Legg merke til at flere av dem er formulert negativt – de er merket med (R) og snus når resultatet regnes ut:

• Hvis du gjør en feil i dette teamet, blir det ofte holdt mot deg. (R)
• I dette teamet kan vi ta opp problemer og vanskelige saker.
• Folk i dette teamet avviser noen ganger andre for å være annerledes. (R)
• Det er trygt å ta sjanser i dette teamet.
• Det er vanskelig å be de andre i teamet om hjelp. (R)
• Ingen i dette teamet ville bevisst undergravd innsatsen min.
• Mine ferdigheter og talenter blir verdsatt og brukt i arbeidet her.

Utsagnene er gjennomprøvde og gir et sammenlignbart nivå per team. Men de har en innebygd begrensning: en skala forteller deg hvor tryggheten er lav – aldri hvorfor. En 2,1 på «vi kan ta opp problemer» sier ingenting om hva folk ikke tør å ta opp, eller hva som gjorde det utrygt.

Tre krav til en ærlig måling

• Reell anonymitet – og opplevd anonymitet. Det holder ikke at svarene teknisk sett ikke kan spores; folk må tro på det. Det betyr ingen innlogging, ingen nedbrytning på grupper så små at enkeltpersoner kan gjenkjennes, og en avsender folk stoler på. Ett brutt løfte om anonymitet koster år å bygge tilbake.
• Åpne spørsmål i tillegg til skalaen. Skalaen gir nivået; det åpne spørsmålet gir årsakene. «Hva er det vanskeligst å si høyt her?» – anonymt – henter frem nøyaktig den informasjonen lav trygghet holder tilbake. Svarene er ofte ubehagelige. Det er poenget.
• Les variasjonen, ikke snittet. Trygghet er lokal – den varierer mer mellom team i samme selskap enn mellom selskaper. Se etter teamene som skiller seg ut, og etter gapet mellom hvordan ledelsen og resten vurderer det samme: det gapet er ofte det mest presise enkeltsignalet dere har.

Fra måling til handling

En måling av psykologisk trygghet er selv en handling som påvirker tryggheten. Svarer organisasjonen ærlig og ser at det fører til noe, har målingen bygget trygghet. Svarer den ærlig og ingenting skjer, har den lært at ærlighet er bortkastet – og neste måling får penere og mindre sanne svar. Del derfor hovedbildet åpent, velg få og synlige tiltak, og hent gjerne tiltakene fra det folk selv foreslo. Og ta det viktigste inn i medarbeidersamtalene: målingen viser mønsteret, samtalen er stedet å jobbe med det én til én.

Slik gjør Cicuno det

Cicuno er bygget rundt nettopp denne målelogikken – anonymt, åpent og handlingsrettet. Hele organisasjonen får ett åpent spørsmål, helt anonymt og uten innlogging. Hver enkelt setter ord på sakene som betyr mest for dem, rangerer dem, vurderer hver sak på blant annet egen påvirkning og opplevd enighet med ledelsen – og foreslår tiltak. Analysen samler svarene i temaer og indekser, inkludert gapet mellom hvordan ledelsen og resten ser virkeligheten. Du får ikke bare et nivå på tryggheten; du får vite hva som er usagt, hvor det er usagt, og hva folk selv mener bør gjøres med det – som regel på under to uker.